Mangt skal vi mestre

Vi gjorde det sannelig ikke enkelt for oss selv i dag. Beinbrudd, hjernerystelser, fagprøve, slitne gamlinger - fandens oldemor vet hva vi konkurrerte med. Heldigvis finnes det en haug med habile fotballspillere i Dahle, så vi lider i så måte ingen nød. Samtidig får de som trofast har hatt den plassen ingen fortjener å inneha på et fotballag en mulighet til å vise seg fram fra start.

Sir Alex nærmer seg utløp av kontrakten å følger som en konsekvens high risk, high reward prinsippet. 3 av gutta spilte i sine vante posisjoner, resten ble kasta rundt og snudd opp ned. Kantene ble dradd inn i midten, spissen ble dradd ned på stopper plass sammen med back’en og keeper spilte ving. To topp motiverte G19 spillere spilte det meste av kampen uten å ha trent med laget noen gang. Som gutta selv så treffende sa det, slik er det hver gang når det er soppsesong øverst i draget. Alt bli så sjukt filosofisk.

Så hva i all verden kunne man da få ut av dette? Rent mye skulle det vise seg.

Som ventet startet det kaotisk, Rival ledet 2-0 etter at quarteret var spilt. Men så begynner ting å skje, kombinasjonene sitter oftere og oftere, vi blir kjent med bevegelsesmønster i ukjente roller. Rival må ty til ulovligheter og vi får straffe i det 27. minutt. William har tatt turen fra bartebyen å gjør absolutt alt for å få hederlig omtale i kampreferatet. Dytter alle unna, å setter straffen i reint eiter. Willis spiller ikke for å lære, Willis spiller for å vinne. 2-1

Det siste kvarteret lugger det en del og de knallharde matchballen spretter Rival’s vei hver bidige gang. Oppmannen mumler noen gloser om fjellvettregler og Severin Suveren, det pauses på et begredelig 4-1 resultat.

2. omgang er Dahle’s, Alex har flytta et par gutter over i mer kjente roller i pausen. Vi har spillet men sliter med å få avsluttet på en god måte. Vi kan ikke klage på det heller, for de som bekledde de rollene var heller ikke videre bortskjemt med mye spilletid i de respektive posisjonene. Motstander putter to til i løpet av omgangen, men vi er ikke her for å skrive om Rival.

I det 74. Minutt kommer det som for oss er dagens gla’ sak. Simen Dahl Tolcsiner har lært kung fu fighting av storebror Jonas, å klinker mursteinen av en ball i nota med en stil som får Bruce Lee til å fremstå som stivbeint. Det spirer og gror på Dahle!

Kampen ender 6-2, et resultat uten betydning. Vi tar med oss at en på ingen måte samspilt gjeng tidvis utspiller Rival. Vi liker ikke å tape, men denne kampen tar vi for det det var.

Gjengen ristet skuffelsen av seg relativt raskt, og noen av krapylene registrerer at den tilårskomne oppmannen sliter med å se forskjell på de ferske tvillingene Simen og Sander Dahl-Tolcsiner. De reagerer da instinktivt på akkurat samme måte som når you know what lukter kristenmanns blod. Når bildet av målscorerne skal tas forledes den forvirrede dugnadssliteren av en hedersmann (undertegnede) til å avfotografere feil tvilling. Det er først når Johannes prøver å juge på seg å være den tredje tvillingen at lunta luktes.

Den 3. tvilling Johannes og Sander scora stort på humor, men William og Simen på bildet under scora mål. Forza Dahle, det er mye nå.

Oppmannen ble bøtelagt for å ha glemt å ta med vårt videosystem til denne kampen, men heldigvis hadde Steinar Oddstøl med seg kamera. Han fikk filmet straffen, og den ser du på linken nedenfor. Steinar er den som har tatt de gode bildene i denne artikkelen. Merk hvordan de skiller seg fra det andre rælet referenten har tatt i tidligere referat med iPhone kamera. Enn om noen i klubbens styre hadde hatt forstand til å foreslått å kjøpe slikt utstyr også. I denne klubben sparker vi oppover, ikke nedover. Til de der oppe, værsågod.

https://youtu.be/sufAJdKwDzo?si=FFnSUNlUGDRN9yN5