Ugress er blomster det også, når du blir kjent med dem!

Noe av utfordringen i kampen mot Midsund og også mot Sunndal i går er at vi spiller som om vi spiller på kunstgress. Få touch på små flater. De som er bortskjemt med naturgress har derfor mye å vinne på godt press spill. For det er et ubestridt faktum at hvert mottak tar noe lengre tid, så også hver avlevering.

Dette visste også Sunndal og forstyrret Dahle mye i første omgang. Hvert lag hadde ett offside mål, ut over det var det en sjansefattig omgang. I all hovedsak preget av et ukristelig antall innkast som i all hovedsak kom av pasningsfeil i upressede situasjoner.

En statistikk klart vunnet av hjemmelaget utrolig nok. Dahle får ta med seg fra første omgang at de sjelden var truet, Sunndal får ta med seg at de dømte utvilsomt best av de to lagene. Fattig trøst når de som skulle dømme hadde siste ord og var utvilsomt de flinkeste til å gjøre nettop det de var satt til. De som tenker at det var unormalt mange kontroverser i kampen får tenke om igjen.

Avgjørelsen skulle falle i andre omgang, vi kjemper oss ned til linja. Gjerde finter seg fri og sender en premiepassning inn i feltet. Der lurer gjedda i sivet, divisjonens ubestridte målmaskin får så mye arbeidsrom at man skulle tro at han hadde badet i kvitlauk.

Han går opp i ensom Majestet, som en bærerakett type Delta 2 stiger han til

værs og får helt uforstyrret sette kampens eneste mål etter Glasgow kiss prinsippet. Jonas Frøner nøyer seg med en i dag. Holdt i massevis d.

Sunndal jaget for utlikningen men det ble ikke skikkelig farlig før i siste minutt. Sunndal får et frispark på 25 meter. Å nå får vi kampens prestasjon, en suser finner veien mot nettmaskene. Det er nå Bjørnar Husby presenterer seg for de frammøtte. Å for i sitere hjemmesupporterne; fyfaen for en keeper.

Dermed reiser Dahle hjem med alle poengene. På Sande ble flagget firt til halv stang.