Helt Texas i Malmefjorden

Jeg vet ikke hva det koster å gå på sirkus, men jeg burde ha vippsa en inngangsbillett til. Her var det mye for kun en 50 lapp. De som ser på tabell og resultat vil nok sitte spørrende igjen, men de har nok aldri vært i Malmefjorden. Hjemmebanen er som et fort å regne, skal man vinne der inne må man gå på akkord med det meste.

Kampens første mål kom på vakkert vis etter 17 minutt av kaptein Andersen. Jeg garanterer at målet blir pensum på KBK’s G17 lag. Rolig som skjæra på tunet setter han ballen rundt og over, alt og alle.

5 minutter senere er det duell i 16 meteren. Det bokses uten ball, man må til sene lørdagskvelder på samme arena og man må ha Stage Dolls på stereoen for å ha sett maken. Frøner, som før kampen hadde blitt grundig påminnet av frammøtte fantasy spillere at han ALDRI har scoret i Malmefjorden, griper umiddelbart ballen.

Frøner sier selv at han av prinsipp aldri gjør feil fra 11 metern. Han skulle ha de orda i behold, det står 0-2. På borteseksjonen på tribunen var det nå kun snakk om hvor stor seieren skulle bli. Den tanken kan ha spredd seg til banen for 12 minutter senere står det pinade 2-2 Et resultat lagene gikk til pause med. Så langt i kampen henger også referenten med.

Coach Husby oppsummerer 1. omgang på følgende vis; Vi åpner kampen bra, vi får satt et høyt press på dem og leder fortjent 0-2 etter de første 20. Men vi vet Malmefjorden er et lag som aldri gir opp og vi vet hva dem er gode på, nemlig bakrom. Så det er skuffende at vi slipper inn to mål og gir dem håp før pause.

Blant pessimistene i bortesvingen ble det mumlet uavgjort mellom vaflene i pausen. De første 15 av andre omgang bygget litt opp om den følelsen. I det 60. Minutt er Don Brian Hammerås med opp på dødball. Han setter på mesterlig vis det enkelte håpte skulle være seiersmålet. Når Jonas Frøner i tillegg greier å score uten at det er på straffe 3 minutter senere, ja da var det nesten avgjort. Det kan da umulig gå an å sause bort en 2-4 ledelse.

Midt i første omgang var derimot Pape Pate Diof ferdig på jobb, blodtrykket til referenten hadde foretrukket at han holdt seg på jobb. På 2-4 ledelse til Dahle får bortelaget føle hva han er kapabel til. Han putter selvsagt to mål på to minutt og det står 4-4. Tilskuerne begynner å se etter Arnardo, for dette er sirkus dere!

Fire minutter senere er det på nytt drama, keeper lager en ny straffe og med den straffen følger nok et gult kort. Malme er redusert til 10 mann. Frøner som før kampen hadde insistert på å bli valgt til kaptein på de frammøttes fantasy lag, ligger i fosterstilling og tviholder på ballen i de 5 minuttene det tar å bytte keeper. Ingen av lagkompisene greier å ta fra han ballen, og hattricket er et faktum! Frøner scorer alltid på straffe i Malmefjorden!

John Karlsen fører noen minutter senere Dahle opp i 2 måls ledelse for tredje (!) gang. Er det noe denne kampen har vist, så må det være hvor farlig det er å lede med 2 mål. For umiddelbart etterpå scorer hjemmelaget for 5. gang. Nevnte Karlsen får klokkeklar beskjed fra sin far på tribunen om at det har vært ledig i vinkelen i hele kampen. John, en smule indignert over ikke å ha sett dette selv, avslutter målkalaset like vakkert som Ekkis startet det. Ny to måls ledelse, og nå holdt den helt inn.

Husby oppsummerer 2. omgang med følgende ord:

I andre omgang legger vi oss lavere i banen og prøver å straffe Malmefjorden med deres egen stil. Dette lykkes vi med og vi leder nok en gang med to. Vi senker skuldrene i 2 minutter og blir straffet hard av et dødelig effektivt hjemmelag og vi er like langt igjen. Etter at hjemmelaget får sin keeper utvist etter 70 og vi går opp i nok en to måls ledelse. Blir fokuset å holde dem unna de siste 20. Malmefjorden gir seg ikke og får satt inn en redusering før vi øker ledelsen med to igjen 5 minutter før slutt. Det var bra det var kort tid igjen av kampen når vi for tredje gang har en to måls ledelse. Kort oppsummert: Det defensive var fortsatt i feriemodus og angrepsspillet var tilbake på jobb

Dahle’s William Storvik insisterte etter kampen på å være kampens assist konge, og fortjener hederlig omtale i det som er hans siste kamp for Dahle på en stund. William drar nå til Trondheim for å utdanne seg til det samme som sin far. Mathias Knutsen reiste uka før til Bodø for å bli det samme som sin far. På tross av en komplett mangel på kreativitet hos begge to, ønsker vi de lykke til og velkommen hjem om noen år. De nevnte herrer har med hård hånd styrt bot-kassa så langt i sesongen, det er en viss lettelse i at bare en av de kommer tilbake med myndighet til å skrive forelegg etter endt utdanning.