Slaget ved Waterloo gjenskapt i parken

Redaksjonen antar at Waterloo fikk navnet sitt på grunn av fuktige forhold, derav referansen. For fredag bøtta det ned såpass heftig at enkelte startet å bygge en Ark etter at sluttsignalet gikk. De lokale Ultras måtte kles opp i seniorklær for å tørke.

Det hindret derimot ingen av lagene og yte maksimalt. I sum var nok hjemmelaget det førende kampen igjennom.

Kampen ble spilt før det ble kjent at en av Vestnes virkelig store navn hadde fullklaff på rypejakt i Østerdalen og traff sin kone for d vi da antar må være for andre gang. Gjestene fremsto på ingen måte preget. Litt hagl biter ikke på den gjengen der, det skulle også Dahle få merke i samtlige 90 minutter.

Vi får en litt traurig start på kampen. Coach Husby må i det 7. minutt ha sett d han trodde var en tue med multer på kunstgresset, å la ut på en liten bærtur. Vi glipper en smule i det defensive, Husby havner på mellomdistanse og gjestene lobber inn 0-1. Dahle's meget gode og rutinerte keeper tok det hele med stoisk ro og sa; Det e turan så tælle. Så også bærturan.

Derfra og ut handler det meste om Dahle. Det tar bare 10 minutter før en sjansebonanza ender med at Frøner setter utlikningen.

Stillingen står seg til pause, vi må gi cred til gjestene her som jobbet knallhardt mot et vedvarende press.

2. omgang er i 25 minutt et rent powerplay av Dahle. Perioden kuliminerer med at en med venstrefot forviller seg ut på venstresiden og finner Frøner, som nå ønsker å bli tiltalt som «the machine» Setter trygt 2-1.

Gjestene øker intensiteten men det eneste de greier å oppnå er en periode med Hawaii fotball.

Vi tar med oss tre viktige poeng i en sliter av en kamp. Svært hyggelig var d også at Tobias Dahle var tilbake i fotballsko etter et langt skadeavbrekk.

Mannen, myten, maskinen Jonas Frøner noterte seg med 2 mål. Så tok han pinade turen til Molde dagen etter. Referat derfra kommer søndag.